Det er døden som er fortelleren i denne boka og handlingen foregår i Tyskland under 2. verdenskrig. Vi får historien til Lisel Meminger som kommer i fosterhjem hos en snill pappa og bestemt, streng mamma. Hun stjeler sin første bok ved brorens grav. Pappa lærer henne å lese og siden stjeler hun flere bøker, og hun leser og leser - både for seg selv og for naboene sine i bomberommet mens bombene drønner utenfor.
Vi blir glad i Lisel og folkene rundt henne i boken og trist når Døden gjør det han vil....
Forlaget skriver om boken:
Når Døden forteller en historie, bør du lytte.
Året er 1939. Vi er i Nazi-Tyskland, og hele nasjonen holder pusten.
Døden har travle dager, og han skal snart få enda mer å gjøre.
Den dagen Liesel Meminger finner en bok i snøen ved brorens grav, forandres livet hennes dramatisk. Jenta har nemlig oppdaget noe hun ikke kan motstå - bøker. Graverens håndbok er det første av hennes 14 tyverier i løpet av de neste årene. Snart stjeler hun bøker fra nazistenes bokbål, borgermesterfruens bibliotek og der hun ellers måtte finne dem. Det er fosterfaren som lærer henne å lese, og takket være bøkene klarer hun å finne mening i en verden som er i ferd med å gå av hengslene. Liesel deler historiene hun har lest, med naboene sine i bomberommet og med jøden Max, som fosterfamilien skjuler i kjelleren.
1 kommentar:
Åh, den er fin. Datteren min sa jeg måtte lese den, og jeg hadde boka som sommerlektyre. Litt trist, men fin også. Og en bok jeg "hadde i meg" lenge etterpå.
Legg inn en kommentar